Bedriftstyper i Norge

Staten overvåker og kontrollerer de fleste bedriftstyper i Norge. Lager du eller selger du mat er det Mattilsynet som passer på at du følger de standarder staten mener du må for å gjøre det du gjør. Det samme gjelder med kjøp og salg av mat i kvantum. Importerer eller eksporterer du mat er også staten inne i bildet for å passe på at du gjør som du skal.

All type finansvirksomhet passes også på av staten. Her er det Finanstilsynet som passer på at alt går riktig for seg. De fleste land har ganske like regler på hvordan penger skal håndteres, hvordan de kan lånes ut og hvordan de kan selges. Finanstilsynet i Norge passer på at bankene følger spillereglene og at det ikke er for aggressiv lånevirksomhet. Finanstilsynet gir lisens for deg som ønsker å drive bank eller på annen måte liker å tjene penger på utlån av penger.

Forbrukslån

Banker som tilbyr forbrukslån har masse krav til seg. De kan ikke gjøre hva de vil og de kan ikke tilby lån til hvem som helst. Finanstilsynet er det organet som passer på at bankene oppfører seg ordentlig og følger reglene. Låner du ut forbrukslån kan du ikke låne til noen under 18 år. Du må også passe på at du ikke er aggressiv eller villedende i reklamen.

Finanstilsynet synes at veksten i forbrukslån er høy og at denne veksten er skremmende. Finanstilsynet av denne grunn ønsker å skjerpe på kravene til hva bankene skal gjøre og hvor mye bankene skal gjøre for å låne ut penger til deg og meg. Finanstilsynet vil at bankene skal skjerpe kravene til kredittvurdering. Det vil si at bankene må sjekke mer enn bare de mer kjente tallene de tar fra selvangivelse eller fra andre offentlige dokumenter. Dette kravet kan føre til at det tar lengre tid å få pengene. Det samme gjelder for kredittkort over 25.000 kroner. Finanstilsynet vil også at det skal ta litt tid før du får kredittkortet eller pengene slik at du har tid til å angre, skulle du ønske det.

Finanstilsynet skjerper reglene

Finanstilsynet vil gjerne bremse veksten i forbrukslån fordi de mener at det er for stor vekst, og at denne veksten kan skade oss som lånetaker over tid samtidig som det kan prege norsk økonomi. Kredittilsynet vil at den samlede gjelden for en person ikke skal være mer en fem ganger personens inntekt. Det betyr at du ikke kan ha mye mer gjeld enn kanskje hus og billånet. Tjener du 500.000 kroner per år så kan du ha 2,5 millioner kroner i lån. På denne måten ser vi fort at Finanstilsynet prøver å snurpe inn livreima våres ved at vi ikke kan ta opp mer lån enn det vi fort trenger til å kjøpe hus.

Finanstilsynet vil også at du og jeg ikke skal bruke så lang tid på å betale tilbake kredittkort eller forbrukslånet. Tilsynet ønsker en maks grense på 5 år.